Generelt tjener de mekaniske festeelementene til å gi kontrollert kommunikasjon i kraftoverføringsledningen mellom det roterende elementet og det roterende elementet i en maskin. Tilkoblingselementer blir vanligvis referert til som koblinger. Hovedoppgavene til koblingene er som følger: å koble og skille aksler, overføre krefter og øyeblikk, eliminere ujevnheter mellom akselakser og dempende støt og vibrasjoner.

Mens du utfører disse oppgavene, blir koblingen realisert ved mekanisk liming. For å sikre eller frakoble de to akslene må derfor det mekaniske festet monteres og fjernes uten bevegelse på akselen.

Den viktigste faktoren for koblinger er ujevnheten mellom akselaksene under montering eller drift. Disse uregelmessighetene består av avvik mellom akselaksene på grunn av monteringsfeil eller termiske forlengelser og er radiale, aksiale, kantete og vridbare. Et annet viktig element for koblinger er dessuten at aksene til de to sjaktene som skal kobles til hverandre, er i samme retning.

Generelt har akslene som brukes mellom motoren og propellen på skip, akslene som brukes i bevegelige systemer på brokranene og de lange akslene som brukes i noen tekstilmaskiner, mekaniske festeanordninger av koblingstype.

Et annet eksempel på mekaniske festemidler er koblinger. I koblinger kan kontakten både være mekanisk og avhenge av en fysisk hendelse, nemlig friksjon. Koblingene er hovedsakelig delt inn i fem grupper: mekaniske koblinger, pneumomekaniske koblinger, elektromekaniske koblinger, elektromagnetiske koblinger og automatiske koblinger.

Koblingenes arbeidsprinsipp er basert på tilkoblingen av den ene siden til den faste roterende akselen og den andre siden til den roterende akselen. Det er ingen glidning mellom kontaktflatene og begge sjakter roterer med samme hastighet.

Mekaniske tilkoblingsforsøk utført i avanserte laboratorier er i samsvar med metodene og standardene publisert av innenlandske og utenlandske organisasjoner.