Å forstå den kjemiske sammensetningen av et trygt og sunt basseng er viktig på mange måter. Selv under normal bruk kan mange uønskede stoffer falle ned i bassenget og potensielt forårsake vannskader. Disse stoffene kan gjøre vannet usunt og lite tiltalende eller kan forstyrre funksjonen til kjemikalier som tilsettes bassengvannet for sikkerhetsmessige og helsemessige formål.

De to viktigste punktene for sunne og pålitelige bassenger er at de er steriliserte og balanserte. Klor er den mest effektive måten å sterilisere et svømmebasseng og for å holde svømmefolk trygge. Bakterier fra regn, dyr eller hud hos mennesker kan forurense og forurense bassengvann. Alt dette er viktige faktorer for bruk av klor eller et lignende desinfeksjonsmiddel.

Et balansert svømmebasseng må være på passende nivåer for følgende fem grunnleggende bassengvannskomponenter: total alkalitet, pH, kalsiumhardhet, stabilisator og totalt oppløste faste stoffer. Disse komponentene fungerer sammen for å hjelpe desinfeksjonsmiddelet til å fungere mer effektivt. Balansen i vannet endres kontinuerlig, og derfor bør bassengvannanalyse utføres med jevne mellomrom.

Total alkalinitet indikerer hvor alkalisk det er i bassengvannet. Imidlertid påvirker pH og total alkalinitet av vann hverandre. Lavt alkalisk vann forårsaker lav pH og høyt alkalisk vann fører til høy pH.

Det er viktig å holde svømmerkomforten og utstyret i god stand for å holde svømmens pH-verdi innenfor det aktuelle området. PH-verdien indikerer surheten og alkaliteten i bassengvannet. Ved lave pH-verdier dispergeres klor raskt, mens høye pH-verdier inaktiverer klor.

Hvis mengden kalsium i bassengvannet er for lav, begynner overflaten av bassenget å bli kritt, og hvis det er for høyt, kan vannet være overskyet. Det normale området for kalsiumhardhet er fra 200 til 400 ppm.

Generelt inneholder alle vann oppløste mineraler. Når bassengvannet fordamper, blir mineralene konsentrerte. Disse mineralene gjør det vanskelig for kjemikaliene som er blandet i tjernvannet å gjøre jobben sin.